“Da trengs det enkel tilgang på historier fra hverdagen som gründer som etablerer selskap og fra ulike andre posisjoner i de ulike stadiene i utviklingen av selskapet – både fra selskap som har lykkes og de som ikke har lyktes (ennå)”

Av: May Kristin Røen, eier Idiscip, 28.04.2011

Det er viktig å understreke at jeg mener at type kjønn og hvor mange selskap som startes ikke er det viktigste, men at ulike typer gründere utvikler bedrifter i Norge som overlever, vokser og skaper videre utvikling. Når det er sagt, så kan kjønn være en faktor som bidrar til en sunn diversifisering og større spekter av bedrifter. Men skal vi klare det må en lære mer av de gründere som har startet for seg selv eller har vurdert å starte.

Min erfaring både fra å jobbe i en gründerbedrift, som forretningsutvikler i Nyskapingsparken, ha styreverv og eget enkeltpersonsforetak, tilsier at det som trengs er tilgang på personlige historier og erfaringer fra gründere, kvinnelige og mannlige. Dette bør være om hverdagen som gründer – utfordringer og gleder. Det meste av informasjonen som finnes for etablering og nystartede selskaper i dag er hvilke skjema som skal fylles ut, hvilke institusjoner og nettverk som er tilgjengelige, eller overskrifter om gründere som har tjent millioner eller gått konkurs med et smell. Erfaringer og historier fra de som har vært gjennom alle fasene i selskapets utvikling er viktig. Vi trenger rollemodeller – både som har lyktes og som har valgt å ikke fortsette. Jeg tror dette kan bidra til større forutsigbarhet, trygghet og ikke minst motivasjon slik at de riktige personene setter i gang og faktisk overlever!

Min erfaring er at kvinner ofte har høyere risikobarrierer – dette kan være sunt og bidra nettopp til ulike typer bedrifter som starter i Norge. Kvinner ønsker derfor ofte å begynne i det små og skaffe seg erfaring og kunnskap før en setter virkelig i gang og satser. Fra personlige erfaring og i fra andre kvinner vet jeg at det å ha en plan B ofte er avgjørende for å ta steget fullt ut. En må vite at om ting ikke går som planlagt, så har en noe å falle tilbake på. Dette underbygger behovet for ulike typer erfaringer og historier ytterligere. Jeg tror dette enkle grepet kan bidra til å skape både bedrifter som overlever på sikt og flere kvinnelige som tør å ta gründer-steget.

May Kristin Røen, eier idiscip
Forretningsutvikler, Nyskapingsparken Bergen

Av: May Kristin Røen                   Publisert: 11.02.2010

Hva var utgangspunktet for at dere valgte å satse på ideen deres og danne et selskap?

Sindre og jeg har jobbet med ideen siden 2005 – og vi har hele tiden jobbet med en faktisk utfordring og et reelt problem som vi kjenner godt. Vi kjente det på kroppen både som eier av eiendomsselskaper og rådgivingsbyrå samt erfaring fra bank.

Hva gjorde dere først når dere startet å jobbe med ideen?

Vi undersøkte om det fantes andre som gjorde dette, men vi fant ingen. I 2006 utviklet vi så versjon 1. Så undersøkte vi om det var mulig å patentere løsningen. Det gikk ikke. Vi var fornøyd med det vi hadde utrettet, men så ikke en umiddelbar kommersiell løsning. Vi la derfor prosjektet i skuffen. Der lå det til desember 2008. Da tok vi det opp og endret strategi. Det er dette vi jobber med i dag. Vi søkte patent i 2009 og fikk patent i Norge i oktober 2010. Teknologien er ferdigutviklet og nå gjenstår kommersialiseringen og utviklingen av produkter basert på databasen.

Men det er mange som har ideer, men vesentlig færre som tar steget og satser. Hva gjorde at dere valgte å starte Acquire?

Vi har stort sett alltid jobbet for oss selv. Jeg tror dette er et innebygd behov for en del mennesker. Vi ønsker ikke å jobbe for andre, det er ikke attraktivt for oss i det lange løp. Vi går fort lei.

Hva er det som gjør grunder tilværelsen attraktiv?

Det å jobbe for seg selv er frihet! Det er ingen som henger over deg og kontrollerer hva du gjør og når du gjør det. Du har muligheten selv til å prioritere.  Men det er selvsagt frihet under ansvar, og egentlig et tveegget sverd, ettersom det hele tiden er krav til å levere – ellers stopper alt opp.

Er det ikke en stor risiko for at kassen går tom når selskapet ikke tjener penger?

Selvsagt er det en risiko at en ikke lykkes. Det er derfor vi gjør det, for finnes det en nedside, da finnes der en enda større oppside. Gründeren må ha evnen til å se utfordringene fra ulike vinkler og gjennom det finne veier mot målet. Finansielt finnes det flere ordninger i Norge som kan gi gründeren finansiering i den vanskelige startfasen. I vekstfasen må en fremdeles ha gründer drivet og stå på viljen, men når et selskap vokser seg større er som regel gründerens tid forbi. Da er andre bedre egnet til å lede den operative driften.  Men det er selvsagt mange som er gode på dette, her tror jeg mennesker er forskjellige. Jeg er en typisk gründer og det er mange andre som er bedre en meg i driftsfasen. Jeg kjeder meg fort i den neste fasen, og det tror jeg gjelder mange gründere.

Gründer tilværelsen høres veldig positivt ut – men må du ofre noe?

En må ofre mye i perioder, spesielt tid med andre. I de avgjørende periodene blir det fullstendig fokus og det blir lite tid med familie, venner – og lite trening. Jeg skulle gjerne ha mer tid til å trene for det er klart det har en positiv effekt på lang sikt – men sånn er det.

Du har drevet for deg selv i flere selskap – hva anser du som den viktigste suksessfaktoren for å lykkes på lengre sikt?

1)      Hardt arbeid.

2)      Evnen til å tenke strategisk. En må være taktisk hele veien og ta de riktige valgene. Jeg ser mer og mer at det å ha det beste produktet eller tjenesten er langt i fra det som er avgjørende – du kan likevel tape.

Hva mener du med strategiske valg- mange snakker om dette, men kan du gi et konkret eksempel?

Et klassisk eksempel er at VHS danket ut 2 vesentlig bedre produkter (video 2000 og BETA). VHS klarte gjennom strategiske riktige valg å posisjonere seg i markedet slik at ingen andre kunne utkonkurrere løsningen deres og de fikk bare bedre og bedre posisjon gjennom at VHS ble en standard. De hadde hele markedet helt frem til DVD tok over.

Strategi er evnen til å se det du holder på med fra ulike vinkler og identifisere alle muligheter og valg for så å velge en retning. Det er veivalg. Jeg vil sammenligne det med orienteringsløping: den som velger den korteste veien frem vinner, gitt et utgangspunkt der alle løperne er ca i samme form og løper ca like fort.

Men hvordan gjenspeiler dette seg i hverdagen som gründer?

Det handler om å ikke bare fokusere  på  deg og ditt. Det er ikke avgjørende hvor fort du klarer å løpe, men om du klarer å kontinuerlig forstå og analysere omgivelsene. En må kjenne til, og forstå de ulike spillerne. De andre spillerne kan for eksempel være leverandører, potensielle samarbeidspartnere, konkurrenter etc. Det viktig er å akseptere at en ikke er alene, men sammen med mange andre, hele tiden.

Grundere må ofte søke midler av eksterne investorer, hvilken erfaring har du med det?

Også i forhold til eierskap er strategi viktig. En må vite hvilke valg en har å velge det beste alternativet til enhver tid. For eksempel kan du som grunder risikere etter 2. emisjoner at du nesten ikke eie noe av ditt eget selskap. Og motivasjonen henger sammen med eierskap. Om en ikke selv eier en del av selskapet og har mulighet til å få en fortjeneste på sikt, er det lite motiverende å skulle jobbe hardt og ofre alt annet.

Hva mener du er det viktigste når en skal få inn en investor?

Investoren må være vennligsinnet. Å ta inn en eier du ikke kjenner er som å spille russisk rulett. Det kan gå bra, men det kan også gå fryktelig dårlig.

Når en gründer får inn penger fra en investor- hvem bør da være sjefen?

Det avhenger selvsagt av situasjonen, men jeg mener at den som kjenner selskapet – gründerne -best bør ha roret, i alle fall så lenge selskapet er i en gründerfase. Men derimot i en drifts fase er det andre spilleregler og andre mennesker som ofte er dyktigere. I gründerfasen må du hele tiden forholde deg til at du ikke har inntekter, men likevel klare å drive selskapet fremover til å skape verdier. Dette er krevende og en trenger spesielle egenskaper, dette kan ofte gründerne.  Men når inntektene begynner å komme og fokuset blir på effektivisering, ansettelser, optimal organisering og lignende vil andre mennesker en typiske gründere være bedre- det er i all fall min mening.

Er det noe annet du vil trekke frem som mennesker som vurderer å satse selv og bli gründer må være forberedt på?

Du må være forberedt på store nedturer og oppturer. Det er mye fokus på penger. Og om du skal satse på en ide eller ikke er helt avhengig av ”timingen”. Det hjelper ikke om alt annet er på plass, det er tidspunktet for når en starter som er avgjørende. Om en sammenligner med en bransje de fleste kjenner litt til; eiendomsbransjen vet alle at det er det dyrt å feile på timingen. Eiendommer kan skape store verdier i en periode, men tape stort rett etter. Det samme gjelder i alle andre bransjer. 

Du har en verdifull kunnskap gjennom erfaringen i å ha jobbe for deg selv i mange år i ulike bransjer – er det noe til slutt du vil trekke frem?

Det er lett å bli fartsblind når det går bra. Og selv om det er en klassisk feil er det lett å bruke penger før en har de. Dette tror jeg er spesielt utfordrende for gründere ettersom du i den første perioden faktisk må bruke penger før du har de, det blir da en brå overgang når inntektene skal dekke utgiftene. Det er viktig å være forberedt på det.

Olav Berg, Chairman Acquire

FAKTA:  Aquire AS er et Norsk teknologiselskap med patentert teknologi knyttet til produktsporing. Teknologien representerer en helt ny informasjonskilde til bruk for virksomheter, myndigheter og forbrukere

(hentet fra http://www.innodesign.no/nor/FoU-Offentlig/Tre-faktorer-som-hindrer-SMB-vekst)

Alfa Sefland har lang fartstid innen strategi og ledelse, analyse og kommunikasjon.

Hun har startet Theano AS som utvikler nye løsninger for innsamling, analyse, rapportering og visualisering av interessenter. Verktøyet skal gjøre det enklere å få oversikt over alle berørte og involverte i større prosjekt og forbedre intern og ekstern kommunikasjonsflyt. Siden oktober 2010 har hun vært en del av Nyskapingsparken i Bergen.

Hvordan havnet du her i Nyskapingsparken?

Mitt første møte med Nyskapingsparken var da Connect Vest dro meg med inn på en omvisning. Jeg hadde ikke hørt om inkubatoren før og jeg søkte opptak raskt etterpå. Da jeg hadde søkt og holdt presentasjon var jeg veldig usikker på hva som kom til å skje videre. Jeg hadde allerede fått etablererstipendet, men følte meg ganske ensom. Derfor var det en stor opptur da Bjarte J. Horn fra Nyskapingsparken ringte.

Hva skal til for å bli gründer?

Du må selvsagt ha en idé til et produkt som er relevant for flere, og så må du tro på den! Du må tørre å drømme. Du må ta avgjørelsen om å satse 100 %.

Som gründer er utviklingen preget av oppturer og nedturer. Man er høyt oppe når en får penger, god tilbakemelding og etter gode arbeidsøkter. Så kommer andre dager med bilag, rapportering og vente på svar og søknader fra ulike instanser. Jeg er veldig selvgående og tror det viktig. I en vanlig jobb har en anledning til å ha en dårlig dag fordi fast jobb betyr sikkerhet. Slik er det ikke å være gründer. Da står man på egne ben og kan ikke lene seg på andres innsats. Man blir veldig synlig. Gründere tar både fysisk, mental og økonomisk risiko.

Det viktigste i gründerlivet er derfor å ta eget initiativ og drive prosjektet fremover og holde humøret oppe! Både på gode og mindre gode dager. Husk: Det er fantastisk gøy å skape noe nytt!

Hvordan begynte du å tenke på å starte for deg selv?

Jeg hadde flere konsulentoppdrag, men kjente behov for å spisse innsatsen og satse på det jeg virkelig brant for. På vei mot 45 tenkte jeg at om jeg skal starte noe selv, må det skje nå. Ideen hadde jeg hatt lenge. Mens jeg var konsulent brukte jeg mye tid til å tenke og vurdere om ideen min var mulig å realisere og om jeg var den rette til å gjøre det. Jeg har jo ingen teknisk bakgrunn. Jeg var selv den beste til å komme med motforestillinger. Men etter hvert skjønte jeg at det var flere enn bare meg som hadde behov for løsningen og at det lå noen åpenbare muligheter her.  I løpet av etablererfasen har vi klart å identifisere noen unike markedsmuligheter som vil komme i løpet av de neste 3-5 årene. Vi jobber med nå med å dokumentere dette for businesscaset. Parallelt med utviklingsarbeidet har vi hatt pilotkunder på konsulentbasis. Dette bekrefter interessen i markedet og styrker cashflow.

Hva gjorde at du gikk fra å vurdere å sette i gang- til å faktisk ta steget ut og satse?

Jeg hadde et møte med Innovasjon Norge. Og jeg hadde egentlig forventet at de skulle høre på meg i 20 minutter og så avvise prosjektet. Men i stedet fikk jeg 1,5 timer med mye engasjement, gode råd og anbefaling om å søke etablererstipend. I fasen gjennom utviklingen av søknaden var Innovasjon Norge veldig gode rådgivere. De hjalp meg også å bli kjent med virkemiddelapparatet som er en ren jungel av tiltak. Det å få vite hvordan en kommer gjennom denne jungelen og finner det relevante tiltaket er veldig viktig. Det er forferdelig mange aktører, og jeg vet fortsatt ikke hva de alle driver med. Her kunne Innovasjon Norge muligens tatt en enda tydeligere rolle.

Det var ikke penger per se som fikk meg til å satse. Det viktigste var at jeg fikk muligheten til å utvikle noe nytt som er faglig utfordrende og samtidig nyttig for mange i hverdagen. Vi skal gjøre det enklere å få oversikt over aktører i prosjekter og kompliserte saker. Det er både faglig spennende og vi kommer til å tjene penger på det. Og vi kommer til å kunne bygge opp et spennende fagmiljø. Slik kan vi bidra tilbake til det samfunnet som har støttet utviklingsarbeidet. Patrioten i meg ønsker også bidra til lokal verdiskaping.

Har du noen råd til andre som tenker på å starte for seg selv- og satse på gründertilværelsen?

1. Den viktigste forutsetningen for å lykkes er i alle fall å tro på prosjektet. Etter mitt første møte med Innovasjon Norge kom jeg veldig styrket ut og fikk en bekreftelse og tro på mitt eget prosjekt. Positive tilbakemeldinger og oppdrag fra pilotkunder styrket også troen på prosjektet.
2. En annen viktig faktor er at når du først bestemmer deg for å gjøre det, må du gjøre det skikkelig. Da jeg fikk etablererstipendet bestemte jeg meg for å satse skikkelig for å se hvor langt jeg kunne drive dette.

Tro og vilje oppsummerer nok det som driver meg. Nå tar Theano all fokus og veldig mye energi. Men jeg jobber for noe jeg brenner for å få til, og det har en enorm stor verdi. Derfor tar jeg risikoen. Jeg tror Norge trenger folk som tar spranget – vi kan ikke basere oss på å bli lottomillionærer.

Alfa Sefland, CEO Theano AS

For Nyskapingsparken, av May Kristin Røen, januar 2011

”Da vil det bli anledning for alle med gode ideer, prosjekter og virksomheter til å jobbe sammen for en mer bærekraftig samfunnsutvikling i et tverrfaglig arbeidsfellesskap med fleksible modeller” lover Silje.

Silje forteller entusiastisk om selve søker prosessen ”Vi fikk full pott på det vi hadde søkt på og selve styremøtet og presentasjonen var en veldig god opplevelse. Jeg var litt nervøs og i en situasjon der jeg skulle selge og ”pitche” prosjektet, men ble møtt med gode og velvalgte spørsmål – det gjorde at selve prosessen ble veldig bra. Jeg kjente til noen av de som var med i møtet, og de visste heldigvis hva jeg hadde jobbet med tidligere og hadde kjennskap til hvor lenge jeg hadde jobbet med dette prosjektet. Jeg tror det hjalp litt.”

Hun har i ettertid sørget for å følge opp banken med oppdateringer om prosjektet og fremdriften, og banken har alltid vært imøtekommende, interessert og har ønsket å få informasjon. Både styreleder, styremedlemmer, banksjefen og administrasjonen har vært involvert.  ”Det har vært et gjensidig profileringssamarbeid”

Som tips til andre gründere som søker stiftelsen SR-Bank Næringsutvikling om midler til utvikling, mener Silje at det at hun var veldig tydelig og detaljert i søknaden og hadde en tydelig avgrenset fase med konkrete målsetninger, estimater og beregning av forventet arbeidsinnsats for å nå målene, var et viktig suksesskriterium.

Silje Grastveit, CEO, The Hub Bergen AS.

For Nyskapingsparken av May Kristin Røen

Mer informasjon om stiftelsen SR-Bank Næringsutvikling: https://www2.sparebank1.no/portal/3229/3_privat?_nfpb=true&_pageLabel=page_privat_innhold&pId=1246955870191

Litt bakgrunn:

Sosialt entreprenørskap: Begrepet Sosialt Entreprenørskap har ikke fått fotfeste i Norge ennå, selv om dette har stort fokus i de fleste andre land – blant annet USA. Selve begrepet sosialt entreprenørskap er egentlig kort fortalt samfunnsnyttig entreprenørskap som bidrar til både en utvikling av samfunnet og i tillegg er økonomisk forsvarlig. Vi har mange sosiale entreprenører i Norge både innen helsevesenet og i de fleste andre sektorer. Et annet godt eksempel er den voksende sektoren i Norge og verden over innen Clean-Tech med fornybar energi. Dette er i seg selv en sektor basert på sosialt entreprenørskap.

The Hub: Den første Hub ble åpnet i London i 2005 og er nå et globalt fenomen. Det eksisterer Hub`er i 14 storbyer på 4 kontinenter, og en regner med at det vil være 50 etablerte Hub`er innen 5 år. The Hub tilbyr fysisk arbeidsplass, et nettverk og et tverrfaglig miljø som oppmuntrer til samarbeid og nettverksbygging. The Hub er basert på fleksible medlemskap og tilpasses dermed individuelle behov. Medlemmene får tilgang på en rekke arrangementer for inspirasjon og kunnskap. Stedet bidrar med verktøy, metoder, fasiliteter, utstyr, teknikk og ressurser for utvikling og oppstart av prosjekter og virksomheter. Formålet med The Hub er å inspirere og støtte mennesker i realiseringen av nye ideer, nyskapende prosjekter og samfunnsnyttig forretningsvirksomhet. Hub er en verdibasert virksomhet som fremmer sosialt entreprenørskap.

Link: http://the-hub.net

– Forslaget innebærer en vesentlig lettelse i administrative kostnader for de små selskapene, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Les hele artikkelen her

”Jeg føler jeg er på plan med andre som jobber med det samme og miljøet er utrolig effektivt og nyttig i forhold til utveksler erfaring, nettverk, tilgang på rådgivere.. Alt skjer raskere og ble enklere etter jeg kom hit. Jeg var ny til business-siden av Bergen, og det var fantastisk å få muligheten til å ta i bruk all denne kunnskapen og nettverket.”

Etter å ha vært igjennom mange prosesser i andre instanser, var han svært positivt overrasket over hvor kjapp og effektiv inntaksprosessen i Nyskapingsparken var.

”Jeg sendte Executive Summary og CV av min ide og ble innkalt til intervju rett etter på. Jeg ble innkalt til et møte og holdt en presentasjon. Presentasjonen gikk heldigvis bra og jeg fikk tilbud om plass.”

Han anbefaler absolutt andre gründere å søke. Han mener imidlertid at det er en del ting som er viktig for å få mest mulig ut av nettverket:

1)     Du må være motivert til å jobbe hardt for ideen.

2)     Du må være mottakelig og åpen for å motta hjelp og det er viktig å ikke tro at du kan alt selv

3)     Du må se på det som en mulighet til å utvikle ideen og deg selv

4)     Du må gi av deg selv for å få.

”Etter å komme tilbake til Norge etter å ha jobbet i LA i flere år savnet jeg litt den positive energien. I Nyskapingsparken får jeg inspirasjon og møter positive folk som ønsker å skape noe – det er godt!”

Stein Gausereide, Founder & CEO i Admetise/Includu

For Nyskapingsparken av May Kristin Røen

Isentio leverer metoden RipSeq, en metode som er den raskeste og mest presise bakterieidentifikasjonsmetoden som finnes på verdensbasis. Den reduserer identifikasjonstiden fra 5-7 dager (som det tar med tradisjonell kultivering), ned til kun 5 timer. Spesielt i alvorlige tilfeller har dette selvsagt svært stor betydning både for pasienten, de pårørende og samfunnet. Ettersom metoden er en online software og baserer seg på utstyr som allerede finnes i de aller fleste laboratorier, er metoden tilgjengelig i hele verden. Det viktigste for selskapet er derfor å få informasjonen ut til de som jobber ved laboratoriene rundt om i verden, samt følge opp disse. Selv om metoden er utprøvd og testet tar kommersialisering innen denne bransjen svært lang tid og er kostbart ettersom sykehus og laboratorier ofte er byråkratisk styrt og introduksjon av nye metoder ofte ikke er prioritert. Tildelingen av NORINT’s  internasjonaliseringsmidler var derfor spesielt viktig for at selskapet skulle overleve denne kritiske fasen.

De første 70 % av midlene fra NORINT ble utbetalt direkte, og de resterende 30 % ble overført da prosjektet var sluttført. Nettopp det at så stor del av midlene ble utdelt direkte hadde stor betydning for hvordan selskapet kunne skalere opp sin strategi for å nå det internasjonale markedet.  Bjarte understreker at selv om dette var en tildelig av en pris, så var det krav om en rapportering med sluttføring av prosjektet, inkludert revisorbekreftelse. Han påpeker også at det tilsvarende med andre ordninger er viktig å være nøyaktig med timelister og føre på riktig prosjekt for å unngå komplikasjoner.

Isentio ble pre-kvalifisert til å søke Internasjonaliseringsmidler gjennom at selskapet allerede hadde vært gjennom Norges Forskningsråd sitt FORNY-program , med positivt resultat. Selv om NORINT ikke er eksklusivt for FORNY-prosjekter, ligger det en avtale mellom NORINT og Norges Forskningsråd sitt FORNY-program i bunnen av ordningen, og NORINT sine internasjonaliseringsmidler hadde som utgangspunkt å være et komplimenterende virkemiddel innenfor FORNY-programmet.

”Vi brukte svært mye tid på de første søknadene vi skrev blant annet til Innovasjon Norge, men etter hvert når vi fikk på plass forretningsplanen og annen type dokumentasjon gikk søknadsprosessene heldigvis kjappere og enklere. Men vi har etter hvert lært at det er viktig å være selektiv med hva vi søker på og veie innsatsen opp mot det vi får tilbake. Når det er høye krav om egenfinansiering og omfattende rapportering kan det i en del tilfeller være viktigere å fokusere på andre oppgaver. Men NORINT sitt internasjonaliseringsstipend er et eksempel på at vi fikk mye hjelp på rett tidspunkt til de rette oppgavene ”

iSentio, Bjarte Karlsen, CEO (www.isentio.com/ www.ripseq.com)

Aktuelle linker: www.norint.no

For Nyskapingsparken av May Kristin Røen

”Vi har hatt IFU prosjekt tidligere og ordningen i seg selv er god og fungerer veldig bra, men den bør ikke gå tom før fellesferien. Vi hadde forstått om vi hadde fått avslag.  Dette var et lite prosjekt og burde hatt sjansen når søknaden kom i første halvår. Det er vanskelig nok å finne en potensiell kunde å samarbeide med som er villig til å gi timer og samarbeide om IFU, om kunden ikke i tillegg må vente over 6 mnd på start på grunn av  behandling av søknaden.”

IFU er et nyttig virkemiddel for en FoU bedrift – også for selskap i oppstartsfasen. Vår erfaring i tidligere IFU er at rapporteringen fungerte ok, men man må være klar over at det er litt kostnader i forbindelse med revisjonen. Krav til rapportering krever god planlegging i forkant, men så lenge en er klar over dette og har orden på arbeidstimene og kostnadene var det enkelt å få godkjenning, slik at pengene blir tilgodeført. Det er imidlertid fordelsmessig at kunden ikke trenger revisor, ettersom dette kunne hindre muligheten for samarbeid og det er vanskelig nok for kundene å sette av nok time-ressurser.

Men når IFU fungerer er det en fin måte å få utviklet produkter som kunden trenger i samarbeid med kunden i den hensikt å ende opp med en fremtidig kjøper.

TextUrgy; Trond Walker, CEO

For Nyskapingsparken av May Kristin Røen

”Jeg er glad det ikke bare var kvinner der. Jeg har generelt et litt konfliktfylt forhold til å tilrettelegge spesielt for kvinner, men jeg syns møtet gav nyttig informasjon og gode nettverksmuligheter.”

Inki Roald Brown mener kvinnovasjon fyller et behov gjennom informasjon for etablerte selskap i startfasen, men var glad det ikke var bare kvinner på møtet.

Hun har tatt etablererkurset i regi av Bergen kommune og syns dette var både nyttig og lærerikt. Men etter at kurset var over, har det vært utfordrende å finne tilbud til og fellesskap med etablerere som har kommet over de første par månedene, men fremdeles er i oppstarten. Hun har fått og får mye inspirasjon og nettverk gjennom Ulstein grunderforum, men denne gruppen består av personer som har lengre erfaring i å drive selskap.  Derfor passet Kvinnovasjon sitt møte om styrets roller veldig godt.

”Seminaret åpnet øynene for hvilken verdi styret kan tilføre, og hva jeg som dagligleder må ha på plass – selv om jeg foreløpig er eneste eier og ansatte i selskapet.”

Inki driver Fremtidsrettet Miljørådgivning AS, der hun hjelper bedrifter med å bli miljøriktig. Hun har allsidig erfaring fra Accenture både i Norge og i USA, og som konsulent har hun arbeidet med prosjektledelse og ledet team med ulike bakgrunner innen forskjellige bransjer.

”Miljø og bærekraftighet har lenge vært en interesse for meg, og det har i lang tid vært naturlig for meg å arbeide internt for å igangsette tiltak som gjør bedriften mer miljøriktig. I april 2010 startet jeg derfor Fremtidsrettet Miljørådgivning AS for å hjelpe andre bedrifter med å bli mer miljøriktige, spesielt med tanke på sertifiseringer som Miljøfyrtårn, ISO 14001 og lignende.”

Grunnen til at hun valgte å prioritere seminaret var hovedsakelig nettverksbygging og tilgang på nyttig informasjon. Hun mener imidlertid det godt kunne vært litt mer pauser og bedre tid for nettverk. Det hadde også vært nyttig med en introduksjonsrunde av de som var der. Hun mener deltakerlisten var nyttig, men det hadde vært ennå bedre med en ordentlig muntlig presentasjon.

Fremtidsrettet Miljørådgivning AS (www.fremtidsrettet.no);  Inki R. Brown, Daglig leder.

For Nyskapingsparken av May Kristin Røen