IFU/OFU og Skattefunn

Innovasjon Norges FoU-kontrakter (IFU/OFU) og Skattefunn er i utgangspunktet to gode virkemidler for innovative oppstartsbedrifter. Kombinasjon av dem kan imidlertid føre til hodebry for grunderen, spesielt i forhold til likviditet.

Skattefunn er en ordning hvor en bedrift kan oppnå 20% skattefradrag på kostnader til FoU-prosjekter.  Altså, har en bedrift et FoU-prosjekt som har en kostnad på kr 1 000 000 i egne arbeidstimer, konsulenttjenester, utstyr, reiser osv, kan bedriften få dekket 200 000 av disse utgiftene, utbetalt over skatteoppgjøret.

En IFU/OFU-kontrakt er ofte en god vei inn i et marked for en oppstartsbedrift.  En typisk kontrakt har tre parter: en leverandørbedrift, en pilotkunde og Innovasjon Norge. Disse deler på kostnadene i utviklingen av et nytt produkt, tjeneste eller prosess – initiert av oppstartsbedriften med mål å implementere det i pilotkundens virksomhet.

En forutsetning for en IFU/OFU-kontrakt er at oppstartsbedriften søker Skattefunn på samme utviklingsprosjekt.  I utgangspunktet er dette en overkommelig oppgave da prosjektet allerede er definert.   Problemet er at innvilget støtte på skattefunn blir trukket fra støttebeløpet man får på IFU/OFU. Mens IFU/OFU støtten utbetales på forskudd og underveis i prosjektet, utbetales Skattefunn ved skatteoppgjøret påfølgende høst.

Altså, likvide midler byttes delvis ut med mindre likvide midler. Dette er for mange ikke et problem, men for en oppstartsbedrift der utviklingsprosjektet ofte utgjør hele bedriftens virksomhet og der kostnadene er større enn inntektene – vil likviditet være helt avgjørende for overlevelsesevnen.

Hvorfor Skattefunn og IFU/OFU -kontrakt ikke kan behandles uavhengig av hverandre – har vi til gode å se en god forklaring på. I det minste burde det vært en ordning for oppstartsbedrifter som ikke hadde slik ulik konsekvens for  likviditeten.

Bjarte Horn,
inkubatorleder Nyskapingsparken

og

Anders Haugland
daglig leder Bergen Teknologioverføring